Web 2.0 i undervisningen

Skolebarn skal læres opp i Twitter

2009-03-25T12:18:00.000-07:00

Barn skal bli lært opp i å blogge, podcaste og bruke Wikipedia på nett på lik linje med det å kunne engelsk, matte og kjemi, skriver teknologibloggen TechCrunch.

Planen skulle lanseres i neste måned, men The Guardian fanget opp nyheten. Barn skal også bli lært opp i å skrive raskt på tastatur og bli gode på bruk av staveprogram.

Skolebarn skal læres opp i Twitter - digi.no : Jobb & utdanning

Nettet som verktøy for forskning

2009-02-06T11:28:00.000-08:00

Richard E. Miller hvordan man utnytter nettet, i egenskap av å være forsker:

(via: mymarkup.se)

2009 Horizon Report - Fremtidens læringsteknologier

2009-01-25T11:06:00.000-08:00

2009 Horizon Report blir publisert av New Media Consortium og EDUCAUSE Learning Initiative.

Rapporten tar for seg de teknologiene som har størst sannsynlighet for å påvirke undervisning og læring i årene som kommer. Dette deles inn i tre tidsperspektiver - et år eller mindre, to til tre år, fire til fem år. Rapporten trekker frem to nøkkelteknologier i hver av tidshorisontene.

Staten må bruke delingskulturen p�Internett - regjeringen.no

2008-11-04T09:45:00.000-08:00

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems. Det går frem av rapporten eBorger 2.0, som i dag ble overlevert fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten har undertittelen Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?, og er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. SINTEF anbefaler at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere heller enn passive mottakere av informasjon.

Anbefalingene fra forskerne betyr at offentlig informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig og gjenbrukbar, og at det offentlige i større grad må eksperimentere og ta sjanser. Rapporten trekker fram eksempler på innovative tjenester fra andre land, for eksempel USA og Storbritannia.

Last ned eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF-format)

Rapporten er utarbeidet av Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF.

Ny rapport: Staten m�bruke delingskulturen på Internett - regjeringen.no

Becta om Web2.0 og læring

2008-10-26T02:04:00.000-07:00

Becta har publisert to rapporter om bruk av Web 2.0-teknologier for læring. Hensikten er å spre kunnskap til policymakere, skoler og lokale myndigheter om potensielle gevinster ved bruk av Web 2.0 i undervisning og læring.

To underveisrapporter finnes på Becta's nettside om prosjektet:

1. The current landscape - opportunities, challenges and tensions

2. Young people's use of Web 2.0

Via Øystein Johannessen

VoiceThread

2008-05-14T04:12:00.000-07:00

Eksperimenterer med VoiceThread, et verktøy som bør egne seg utmerket til "miniforelesninger" på nettet og hvor man kan ha en muntlig "dialog" dersom man ønsker det.

Her er det åpnet for kommentarer: Trykk på "record" og si din mening. Kommentarene er riktignok moderert i tilfelle noen skulle få litt for stor trang til å prate tull...

Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.

Ser for meg at dette vil være et godt alternativ til noen av mine tidligere screencaster...

Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.

Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)

Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.

Via JaO

Google Friend Connect

2008-05-13T06:21:00.000-07:00

Google Friend Connect skal kunne gjøre nettstder mer sosiale ved å koble disse via fra OpenSocial. Brukerne på et nettsted med støtte for Friend Connect kan dermed logge seg på med brukerid og passord fra f. eks. Google, OpenID m.fl.. De som er logget på kan deretter knytte seg til sine vennelister fra f. eks. Facebook. Ideen er at når brukerne foretar seg noe på ditt nettsted sørger Open Social for å sende en beskjed til de store sosiale nettstedene slik at aktiviteten også blir synnlig der.

Det kjekke for oss som ikke er så langt inne i teknikken er at man ved hjelp av gadgets får en enkel metode for å legge til nye sosiale funksjoner på en nettside.

Via NRK beta.

Syv av ti ungdommer deltar i nettsamfunn daglig

2008-04-09T13:29:00.000-07:00

En ny undersøkelse viser at 99 prosent av tenåringene har tilgang til Internett og de bruker nettet på nye måter. 70 prosent av de eldste tenåringene deltar daglig i ett eller flere nettsamfunn.

Rapporten Nye nettfenomener - Staten og delekulturen utarbeides på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Les mer om de foreløpige funnene i denne presentasjonen:
Nye nettfenomener - staten og delekulturen (PDF)

Nye Nettfenomener – 3 av 4 unge bruker nettsamfunn

2008-04-08T13:16:00.000-07:00

Studien viser at norske ungdommer er storbrukere av nettsamfunn. Facebook er det nettsamfunnet som er viktigst for de unge, og blir brukt ukentlig av 77% av de spurte. De fleste ungdommer er med i mer enn ett nettsamfunn. For de unge er nettsamfunnene først og fremst sosiale møtesteder, og de bruker nettsamfunn for å møte vennene sine og følge med på hva som skjer.

Nettsamfunn er et klyngefenomen. Ungdom flytter raskt fra nettsamfunn de blir lei av, og de flytter i flokk sammen med vennene sine. Den fremste grunnen til at de flytter fra et nettsamfunn er at de opplever nettsamfunnet som kjedelig og at vennene flytter, de tiltrekkes til de nettsamfunn der de treffer vennene sine.

Undersøkelsen avdekker kjønnsforskjeller. Jentene beskriver at de hovedsakelig bruker Internett til å ha kontakt med venner, og til å se på andres profiler og bilder. Guttene gjør også dette, men bruker i tillegg Internett i større grad til underholdningstjenester som spill og å dele morsomme videoklipp. Den sterkeste kjønnsforskjellen handler altså om bruk av nettsamfunn. Det må imidlertid understrekes at også her er hovedtendensen at et stort flertall av de unge, både gutter og jenter, er aktive brukere av nettsamfunn og at deres felles hovedaktivitet er å holde kontakt med venner.

ITU - Nye Nettfenomener - 3 av 4 unge bruker nettsamfunn

Læring og web 2.0

2008-03-30T06:21:00.000-07:00

| View | Upload your own

Wikipedia og literacy

2008-03-26T16:17:00.000-07:00

Will Richardson har et interessant innlegg om hvorfor vi skal undervise elevene om Wikipedia, og ikke - som man visstnok i enkelte amerikanske skoler gjør, blokkerer Wikipedia. De mange kommenterene til Richardsons innlegg er like interessant lesning som selve innlegget.
På eTwinning-konferansen jeg var på forleden, snakket jeg med en engelsk lærer som fortalte at det var vanlig også i England i stor grad å blokkere alle nettsteder som ikke var "kvalitetssikret", at noe er kvalitetssikret vil si at det er udiskutabelt, kan regnes som gudsens sannhet og at en kan senke den intellektuelle guarden og lese helt ukritisk.
Det kan derfor være en god øvelse å studere noen Wikipediaartikler nærmere sammen med elevene.

Norskl�rer med digitalt grensesnitt (Leif Harboe): Wikipedia og literacy

Åpent innhold vinner

2008-03-26T08:27:00.000-07:00

Erik Solheim sier dette enda litt sterkere - "Åpne eller dø":

Mobile 2.0

2008-03-26T08:26:00.000-07:00

Om Web 2.0 på NVU-konferansen

2008-03-09T11:19:00.001-07:00

Videosammendrag av presentasjonen laget ved hjelp av Google docs (Presenter) og Screencast-o-matic:

Del 1 (ca 15 min):
Først og fremst om produksjon i nettleseren

Del 2 (ca 15 min):
Handler mest om bruk av blogger

Del 3 (ca 10 min):
Blant annet om tagging og sosiale nettverk

Google Sites

2008-02-28T16:55:00.000-08:00

Det har gått temmelig lang tid siden Google kjøpte opp JotSpot, men det ser ut til at de har benyttet ventetiden godt.

Med det som blir hetende Google Sites kan innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.

Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.

Det har en stundt vært grunn til å spå at LMS-leverandørene kan komme til å utkonkurrert av Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det riktignok mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde:

Rapport og vurdering av bruken av digitale mapper

2008-01-09T05:51:00.000-08:00

Norgesuniversitetet kom nylig med en rapport som tar for seg vurdering av digitale mapper i høyere utdanning. Her merker jeg meg blant annet:

Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16

De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.
Side 23

Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo gjerne ikke at elever og studenter er "mindre intelligente", men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.

... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.
Side 33

Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.

Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.
Side 36

Så en svært betydningsfull problemstilling:

Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.
Side 37

Løsningen er trolig enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som kanskje blir grunnen til at Google vokser til en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Blogger kan være fundamentet i en publiseringsplattform, supplert med kalender og dokumenter.

I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).

Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.
Side 49

Tiltredes!

Videre følger en kort redegjørelse for bruken av web 2.0 i norsk høyere utdanning. Denne er dessverre ganske mangelfull, blant annet nevnes ikke Jill Walker og bruken av weblogger på Institutt for Humanistisk informatikk (UiB) med et ord. Det er noe jeg mener de begynte med allerede i 2002/03. Uansett, her er det en del som mangler, men uten at det rokker ved rapportens overordnede blikk på bruken av disse teknologiene.

Undertegnede er dog fornøyd med at noen har lest "Strategies and Tactics in Education: - Influence on the Design of eLogg", i Digital Kompetanse nr.2 (s.137-150) (et tidligere utkast finnes her). Her er det nettopp de åpne løsningene sine muligheter som fremheves som viktige.

Når vi snakker om åpenhet / openness, så vidt jeg kan se etter å ha skummet gjennom dokumentet ser det ikke ut til at poenget med åpne mapper diskuteres eksplisitt, men dette ligger i bunnen av hele diskusjonen omkring Web2.0. Her er det etter min mening av vesentlig betydning at også de faglige innholdsressursene i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Her har sektoren, på alle nivåer, en utfordring, i å heve ambisjonsnivået slik at man gjennom åpen publisering både av lærernes og studentenes / elevenes arbeid bidrar til å heve den allmenne tilgangen til kunnskapsressurser.

Jumpcut

2008-01-09T01:22:00.000-08:00

JumpCut er en tjeneste som så definitivt tar video på nett noen steg videre fra hva tjenester som YouTube kan tilby.

Det blir mye biltrafikk dette, men så er jo også det virkeligheten utenfor kontoret :(

Følgende lille sekvens ble satt sammen av fire klipp, filmet med et digitalkamera, tatt ut gjennom vinduet på kontoret. Total produksjonstid rundt fem minutter, pluss opplasting (men den skjedde i bakgrunnen mens jeg forsøkte å gjøre noe annet nyttig :)

Everything is Miscellaneous

2007-12-12T00:48:00.000-08:00

David Weinberger:

Virtuelle verdener i fremtidens undervisning

2007-12-12T00:33:00.000-08:00

I det forgange år har der i pressen været fokus på en ny oplevelse på nettet, nemlig virtuelle verdener. Særligt har Second Life været i fokus, og denne virtuelle verden anses da også for at være den mest anvendelige inden for et bredt område. Derfor tager jeg udgangspunkt i netop den, selvom alt peger på, at virtuelle verdener i fremtiden mere er et begreb end et enkelt program.
Jeg har primært anvendt Second Life til undervisning af voksne. Primært fordi man skal være 18 for at måtte anvende Second Life. Der findes andre miljøer, bl.a. Teen Second Life hvor man ikke skal være så gammel for at være med, men jeg har ingen erfaring med disse.

EMU Virtuelle verdener i fremtidens undervisning

Digitala lärresurser - möjligheter och utmaningar

2007-12-12T00:28:00.000-08:00

Översikt med info om vad digitala lärresurser är och hur de kan användas i undervisningen.

Sammanfattning: Digitala uttrycksformer är här för att stanna. Digitala lärresurser ökar bland annat möjligheterna att variera undervisningen. Med den här boken får du veta mer om de nya typer av digitala läromedel som nu finns tillgängliga. Skriften lyfter även fram områden som skolan behöver ta ställning till. Några områden som presenteras är:

Exempel på vad det finns för digitalt material som skolor kan använda
Upphovsrättsfrågor
Infrastrukturfrågor
Checklistor för strategiska ställningstaganden
Några framtidstrender inom IT och undervisning

Vår förhoppning är att skriften ska kunna användas både som inspiration och som underlag för diskussion och planering. Boken vänder sig både till dig som är tjänsteman eller beslutsfattare inom kommunala skolförvaltningar och till dig som är skolledare eller lärare. Författare är konsulten Jan Hylén, som har lång erfarenhet av IT-frågor i skolan.

Digitala lärresurser - möjligheter och utmaningar för skolan

Se også en oversikt over digitale læringsressurser (via Høyvis)

Potensiale i personlige medier

2007-12-03T22:28:00.000-08:00

Dagens presentasjon

Facebook overvåker deg

2007-12-03T11:18:00.000-08:00

Det er en kjent sak at Facebook følger med på hva du gjør, og at de forbeholder seg retten til å bruke informasjonen du legger inn. Nytt er det likevel at dette ikke bare skjer mens du er på Facebook, men også med aktiviteter utenfor.

Sikkerhetseksperten Stefan Berteau i det store selskapet Computer Associates (CA) skulle teste det kontroversielle annonsesystemet Beacon på Facebook. Til sin store overraskelse så han at det fulgte med også etter at han hadde logget av.

ITavisen | Overvåker deg etter utlogging

Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

2007-11-29T07:48:00.000-08:00

Ifølge forsker Danah Boyd bruker ungdom hjemmehørende i middel- og overklassen Facebook, mens arbeiderklassen foretrekker MySpace. Boyd har det siste halve året studert klassestrukturen til amerikanske ungdommer som bruker disse to mest kjente sosiale nettverkstjenestene.

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Viafosseng.info - Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

E-Learning 2.0

2007-11-16T15:34:00.000-08:00

Stephen Downes on E-Learning 2.0:

"I have presented on the topic of E-Learning 2.0 a number of times in the last few months, but this is the first article covering the topic from beginning to end. Published in today's eLearn Magazine, the article is, I think, a way to comprehend what lies ahead in the field of e-learning."

Peer Learning ved HiO

2007-11-16T14:36:00.000-08:00

"Peer learning"-gruppa er en nyetablert tverrfaglig forskergruppe ved HIO som studerer ulike former for horisontale strukturer for læring. Deltakerne har egne FoU-prosjekter (både utviklingsprosjekter og mer ”tradisjonelle” forskningsprosjekter). Flere av prosjekt var startet før gruppa ble etablert, og det er tidligere publiseringer fra prosjektene. Etableringen av gruppa er altså en videreføring av tidligere arbeid for noen, mens andre er i startfasen av prosjektene sine.

Noen av prosjektene er presentert nedenfor. Prosjektene retter søkelys på læringen som skjer i student/student-kontekster. Det er delvis pedagogiske sammenhenger hvor institusjonene og lærerne tilrettelegger for læringsfellesskap blant studenter, delvis er det sammenhenger hvor studentene selv etablerer relasjoner og "peer learning".

H�gskolen i Oslo - Tverrfaglig forskningssamarbeid om "peer learning"

"Født som nettbruker?"

2007-11-16T13:52:00.000-08:00

Jill Walker om "Fleksibel læring", nærmere bestemt blogg og wiki blant dagens studenter:

| View | Upload your own

8 av 10 i videregående er på Facebook

2007-11-14T08:47:00.000-08:00

There are 244,387 Norwegians between the ages of 16 and 19.

There are 204,060 Norwegians between the ages of 16 and 19 on Facebook.

That means that 83.5% of Norwegians between the ages of 16 and 19 are on Facebook.

jill/txt � 83.5% of 16-19-year-old Norwegians are on Facebook.

IKT som forvaltningspolitisk drivar for verdas beste offentlege sektor

2007-11-13T16:00:00.000-08:00

Fornyingsministeren om nye nettfenomen:

Vi er i dag vitne til ei ny bølgje av innbyggjardeltaking på Internett.
/../
Det er openbert at offentleg sektor kan lære noko av desse fenomena, og vi bør ta dei i bruk i forvaltninga. Kan nokon av desse fenomena vere arenaer kor offentleg sektor engasjerar innbyggjarane i dialog om korleis nye tenester bør utformast? Kan dei vere arenaer der innbyggjarane utformer tenesta? Eg skal ikkje trekke nokon konklusjonar på dette tidspunkt, men det er naudsynt at offentlege verksemder er merksame på korleis våre innbyggarane nyttar nettet. Dette formar nemleg deira forventningar til offentleg tenesteutvikling.

Regjeringa sin ambisjon for bruk av IKT i offentleg sektor er at sektoren skal stå rusta til å møte dagens og framtidas forventningar. Vi må følgje med. Vi må forstå kva som skjer. Folk brukar ikkje Internett kun til informasjonssøk. Nye nettfenomen representerer ei ny form for deltaking på Internett. - Offentlege styresmakter har noko å lære av nye nettfenom som YouTube, MySpace, Facebook og Wikipedia.

Staten inn på Facebook

2007-11-12T15:06:00.000-08:00

Ifølge Knut Natvig, i en kronikk i Aftenposten 23.august, er informasjonen på offentlige nettsteder vanskelig å finne. Jeg tror imidlertid ikke som Natvig at det går an å lage én altomfattende tjeneste som vil nå ut til hele befolkningen. Staten må heller satse på integrere sine tjenester der hvor brukerne er, for eksempel på Facebook.

Det handler om å støtte opp om eksisterende bruksmønster, og å utnytte brukernes engasjement og det faktum at brukere av slike nettverk kan utdanne og informere hverandre. Dagens nettbrukere er mer fragmenterte enn noensinne, både smak og preferanser er i økende grad forskjellig.

En god og brukervennlig tjeneste er ikke nok. Unge mennesker synes offentlige tjenester er grå og kjedelig, andre finner ikke det de leter etter fordi informasjonsjungelen er blitt ugjennomtrengelig. De trenger dialog og hjelp fra andre til å finne frem. Det ligger derfor et potensial i å la folk selv modifisere og dele offentlige tjenester og informasjon seg i mellom.

Nettsamfunn har vist seg å være debattstimulerende og innholdsdelende miljøer. Miljøer som utfordrer tanken om enveiskommunikasjon. Det offentlige må inn i en mer aktiv dialog med befolkningen. Å lage grupper for og varianter av enkelt offentlige tjenester på Facebook er derfor ikke en fjern tanke.

Staten inn på Facebook - Dagbladet.no - kultur

NUVs rapport om Læringsteknologi

2007-11-11T13:00:00.000-08:00

I januar kom Norgesuniversitetet med en rapport der hensikten var å bidra til diskusjon og økt bevissthet omkring læringsteknologiske spørsmål.

I norsk høyere utdanning har slike spørsmål i stor grad vært knyttet til innføringen av LMSer. Uansett syn på LMSenes styrke eller svakheter, kan det være ønskelig med en bredere tilnærming i diskusjonen, for eksempel knyttet til såkalt tjenesteorientert IKT-arkitektur.

Rapporten er en del av bakteppet for denne gruppens arbeid.

Prefererte digitale læringsomgivelser

2007-11-11T01:22:00.000-08:00

I bloggen som skrives i forbindelse med prosjektet Ung Kommunikation har Stig Roland Rask merket seg følgende:

"Studenterna var helt överens om att den plattform som skulle väljas för kommunikationen inte skulle vara högskolans It'sLearning eller någon annan "skolplattform", utan de föreslog att en mer "neutral" samlingsplats typ FaceBook (eller liknande) skulle användas. Det valet skulle, ansåg de, både innebära en mer "jämlik" ställning mellan lärare och studenter och också öka sannolikheten att studenter även på sin fritid skulle "logga in" och kommunicera inom projektet. Dessutom menade de att det fanns större möjligheter att utveckla en sådan samlingsplats för en fortsatt gemenskap även efter utbildningens slut."

Gruppens mandat

2007-11-09T14:56:00.000-08:00

Innen e-læring er det allment erkjent at god læring fordrer dialog, men det har vært en faglig og teknisk utfordring å få til slik aktivitet. Samarbeid, deling og tilbakemelding er kjennetegn for nye nettsamfunn som med et fellesbegrep kan kalles web 2.0. Faggruppen skal se på bruk av verktøy og funksjoner i web 2.0 som virkemiddel for å få til disse aktiviteter.

Hvordan kan web 2.0 brukes for å fremme læring og hvilke faktorer må være tilstede for at det skal bli vellykket?