Norgesuniversitetet kom nylig med en
rapport som tar for seg vurdering av digitale mapper i høyere utdanning. Her merker jeg meg blant annet:
Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.
Side 23
Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo gjerne ikke at elever og studenter er "mindre intelligente", men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.
Side 33
Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.
Side 36
Så en svært betydningsfull problemstilling:
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.
Side 37
Løsningen er trolig enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som kanskje blir grunnen til at Google vokser til en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg.
Blogger kan være fundamentet i en publiseringsplattform, supplert med
kalender og
dokumenter.
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).
Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.
Side 49
Tiltredes!
Videre følger en kort redegjørelse for bruken av web 2.0 i norsk høyere utdanning. Denne er dessverre ganske mangelfull, blant annet nevnes ikke Jill Walker og bruken av weblogger på Institutt for Humanistisk informatikk (UiB) med et ord. Det er noe jeg mener de begynte med allerede i 2002/03. Uansett, her er det en del som mangler, men uten at det rokker ved rapportens overordnede blikk på bruken av disse teknologiene.
Undertegnede er dog fornøyd med at noen har lest "Strategies and Tactics in Education: - Influence on the Design of eLogg", i Digital Kompetanse nr.2 (s.137-150) (
et tidligere utkast finnes her). Her er det nettopp de åpne løsningene sine muligheter som fremheves som viktige.
Når vi snakker om åpenhet /
openness, så vidt jeg kan se etter å ha skummet gjennom dokumentet ser det ikke ut til at poenget med åpne mapper diskuteres eksplisitt, men dette ligger i bunnen av hele diskusjonen omkring Web2.0. Her er det etter min mening av vesentlig betydning at også de faglige innholdsressursene i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Her har sektoren, på alle nivåer, en utfordring, i å heve ambisjonsnivået slik at man gjennom åpen publisering både av lærernes og studentenes / elevenes arbeid bidrar til å heve den allmenne tilgangen til kunnskapsressurser.
