onsdag 12. desember 2007

Everything is Miscellaneous

David Weinberger:

Virtuelle verdener i fremtidens undervisning

I det forgange år har der i pressen været fokus på en ny oplevelse på nettet, nemlig virtuelle verdener. Særligt har Second Life været i fokus, og denne virtuelle verden anses da også for at være den mest anvendelige inden for et bredt område. Derfor tager jeg udgangspunkt i netop den, selvom alt peger på, at virtuelle verdener i fremtiden mere er et begreb end et enkelt program.
Jeg har primært anvendt Second Life til undervisning af voksne. Primært fordi man skal være 18 for at måtte anvende Second Life. Der findes andre miljøer, bl.a. Teen Second Life hvor man ikke skal være så gammel for at være med, men jeg har ingen erfaring med disse.
EMU Virtuelle verdener i fremtidens undervisning

Digitala lärresurser - möjligheter och utmaningar

Översikt med info om vad digitala lärresurser är och hur de kan användas i undervisningen.

Sammanfattning: Digitala uttrycksformer är här för att stanna. Digitala lärresurser ökar bland annat möjligheterna att variera undervisningen. Med den här boken får du veta mer om de nya typer av digitala läromedel som nu finns tillgängliga. Skriften lyfter även fram områden som skolan behöver ta ställning till. Några områden som presenteras är:
  • Exempel på vad det finns för digitalt material som skolor kan använda
  • Upphovsrättsfrågor
  • Infrastrukturfrågor
  • Checklistor för strategiska ställningstaganden
  • Några framtidstrender inom IT och undervisning
Vår förhoppning är att skriften ska kunna användas både som inspiration och som underlag för diskussion och planering. Boken vänder sig både till dig som är tjänsteman eller beslutsfattare inom kommunala skolförvaltningar och till dig som är skolledare eller lärare. Författare är konsulten Jan Hylén, som har lång erfarenhet av IT-frågor i skolan.

Digitala lärresurser - möjligheter och utmaningar för skolan

Se også en oversikt over digitale læringsressurser (via Høyvis)

mandag 3. desember 2007

Potensiale i personlige medier

Dagens presentasjon

Facebook overvåker deg

Det er en kjent sak at Facebook følger med på hva du gjør, og at de forbeholder seg retten til å bruke informasjonen du legger inn. Nytt er det likevel at dette ikke bare skjer mens du er på Facebook, men også med aktiviteter utenfor.

Sikkerhetseksperten Stefan Berteau i det store selskapet Computer Associates (CA) skulle teste det kontroversielle annonsesystemet Beacon på Facebook. Til sin store overraskelse så han at det fulgte med også etter at han hadde logget av.

ITavisen | Overvåker deg etter utlogging

torsdag 29. november 2007

Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

Ifølge forsker Danah Boyd bruker ungdom hjemmehørende i middel- og overklassen Facebook, mens arbeiderklassen foretrekker MySpace. Boyd har det siste halve året studert klassestrukturen til amerikanske ungdommer som bruker disse to mest kjente sosiale nettverkstjenestene.

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Viafosseng.info - Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

fredag 16. november 2007

E-Learning 2.0

Stephen Downes on E-Learning 2.0:
"I have presented on the topic of E-Learning 2.0 a number of times in the last few months, but this is the first article covering the topic from beginning to end. Published in today's eLearn Magazine, the article is, I think, a way to comprehend what lies ahead in the field of e-learning."

Peer Learning ved HiO

"Peer learning"-gruppa er en nyetablert tverrfaglig forskergruppe ved HIO som studerer ulike former for horisontale strukturer for læring. Deltakerne har egne FoU-prosjekter (både utviklingsprosjekter og mer ”tradisjonelle” forskningsprosjekter). Flere av prosjekt var startet før gruppa ble etablert, og det er tidligere publiseringer fra prosjektene. Etableringen av gruppa er altså en videreføring av tidligere arbeid for noen, mens andre er i startfasen av prosjektene sine.

Noen av prosjektene er presentert nedenfor. Prosjektene retter søkelys på læringen som skjer i student/student-kontekster. Det er delvis pedagogiske sammenhenger hvor institusjonene og lærerne tilrettelegger for læringsfellesskap blant studenter, delvis er det sammenhenger hvor studentene selv etablerer relasjoner og "peer learning".


H�gskolen i Oslo - Tverrfaglig forskningssamarbeid om "peer learning"

"Født som nettbruker?"

Jill Walker om "Fleksibel læring", nærmere bestemt blogg og wiki blant dagens studenter:

onsdag 14. november 2007

8 av 10 i videregående er på Facebook

There are 244,387 Norwegians between the ages of 16 and 19.

There are 204,060 Norwegians between the ages of 16 and 19 on Facebook.

That means that 83.5% of Norwegians between the ages of 16 and 19 are on Facebook.


jill/txt � 83.5% of 16-19-year-old Norwegians are on Facebook.

tirsdag 13. november 2007

IKT som forvaltningspolitisk drivar for verdas beste offentlege sektor

Fornyingsministeren om nye nettfenomen:
Vi er i dag vitne til ei ny bølgje av innbyggjardeltaking på Internett.
/../
Det er openbert at offentleg sektor kan lære noko av desse fenomena, og vi bør ta dei i bruk i forvaltninga. Kan nokon av desse fenomena vere arenaer kor offentleg sektor engasjerar innbyggjarane i dialog om korleis nye tenester bør utformast? Kan dei vere arenaer der innbyggjarane utformer tenesta? Eg skal ikkje trekke nokon konklusjonar på dette tidspunkt, men det er naudsynt at offentlege verksemder er merksame på korleis våre innbyggarane nyttar nettet. Dette formar nemleg deira forventningar til offentleg tenesteutvikling.

Regjeringa sin ambisjon for bruk av IKT i offentleg sektor er at sektoren skal stå rusta til å møte dagens og framtidas forventningar. Vi må følgje med. Vi må forstå kva som skjer. Folk brukar ikkje Internett kun til informasjonssøk. Nye nettfenomen representerer ei ny form for deltaking på Internett. - Offentlege styresmakter har noko å lære av nye nettfenom som YouTube, MySpace, Facebook og Wikipedia.

mandag 12. november 2007

Staten inn på Facebook

Ifølge Knut Natvig, i en kronikk i Aftenposten 23.august, er informasjonen på offentlige nettsteder vanskelig å finne. Jeg tror imidlertid ikke som Natvig at det går an å lage én altomfattende tjeneste som vil nå ut til hele befolkningen. Staten må heller satse på integrere sine tjenester der hvor brukerne er, for eksempel på Facebook.

Det handler om å støtte opp om eksisterende bruksmønster, og å utnytte brukernes engasjement og det faktum at brukere av slike nettverk kan utdanne og informere hverandre. Dagens nettbrukere er mer fragmenterte enn noensinne, både smak og preferanser er i økende grad forskjellig.

En god og brukervennlig tjeneste er ikke nok. Unge mennesker synes offentlige tjenester er grå og kjedelig, andre finner ikke det de leter etter fordi informasjonsjungelen er blitt ugjennomtrengelig. De trenger dialog og hjelp fra andre til å finne frem. Det ligger derfor et potensial i å la folk selv modifisere og dele offentlige tjenester og informasjon seg i mellom.

Nettsamfunn har vist seg å være debattstimulerende og innholdsdelende miljøer. Miljøer som utfordrer tanken om enveiskommunikasjon. Det offentlige må inn i en mer aktiv dialog med befolkningen. Å lage grupper for og varianter av enkelt offentlige tjenester på Facebook er derfor ikke en fjern tanke.
Staten inn på Facebook - Dagbladet.no - kultur

søndag 11. november 2007

NUVs rapport om Læringsteknologi

I januar kom Norgesuniversitetet med en rapport der hensikten var å bidra til diskusjon og økt bevissthet omkring læringsteknologiske spørsmål.

I norsk høyere utdanning har slike spørsmål i stor grad vært knyttet til innføringen av LMSer. Uansett syn på LMSenes styrke eller svakheter, kan det være ønskelig med en bredere tilnærming i diskusjonen, for eksempel knyttet til såkalt tjenesteorientert IKT-arkitektur.

Rapporten er en del av bakteppet for denne gruppens arbeid.

Prefererte digitale læringsomgivelser

I bloggen som skrives i forbindelse med prosjektet Ung Kommunikation har Stig Roland Rask merket seg følgende:
"Studenterna var helt överens om att den plattform som skulle väljas för kommunikationen inte skulle vara högskolans It'sLearning eller någon annan "skolplattform", utan de föreslog att en mer "neutral" samlingsplats typ FaceBook (eller liknande) skulle användas. Det valet skulle, ansåg de, både innebära en mer "jämlik" ställning mellan lärare och studenter och också öka sannolikheten att studenter även på sin fritid skulle "logga in" och kommunicera inom projektet. Dessutom menade de att det fanns större möjligheter att utveckla en sådan samlingsplats för en fortsatt gemenskap även efter utbildningens slut."

fredag 9. november 2007

Gruppens mandat

Innen e-læring er det allment erkjent at god læring fordrer dialog, men det har vært en faglig og teknisk utfordring å få til slik aktivitet. Samarbeid, deling og tilbakemelding er kjennetegn for nye nettsamfunn som med et fellesbegrep kan kalles web 2.0. Faggruppen skal se på bruk av verktøy og funksjoner i web 2.0 som virkemiddel for å få til disse aktiviteter.

Hvordan kan web 2.0 brukes for å fremme læring og hvilke faktorer må være tilstede for at det skal bli vellykket?